
2026 er Totalforsvarsåret, og oktober har vært øvelsesmåned for hele landet. Myndighetene ber både kommuner og næringsliv forberede seg på langvarige strømbrudd, og med vinteren foran oss er det et aktuelt tema. For kommuner, gårdsbruk, dagligvare og matlager handler det om mer enn egen drift. Det handler om tryggheten og matforsyningen i lokalsamfunnet.
Dagligvarebransjen er allerede i gang
NorgesGruppen er i ferd med å etablere 150–200 beredskapsbutikker over hele landet, og alle skal ha rask tilgang på nødstrøm. Nødstrømmen skal blant annet sikre at kundene kan betale også når nettet er nede. Samtidig har Stortinget behandlet forslag om beredskapslagring av matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner.
Beredskap handler med andre ord stadig mer om utstyr som står klart på stedet, ikke bare om planer.

Det gjelder også kommuner og landbruk
Kommunene har ansvar for at sykehjem, helsetjenester, vannverk og krisesentre fungerer også når strømmen er borte i flere døgn, og nødstrøm er et av temaene når statsforvalteren fører tilsyn. På gården kan et strømbrudd stoppe melkerobot, ventilasjon, vannforsyning og kjøling, og da er det dyrevelferden som står på spill.
Et eksempel fra Seljord
Seljord Røde Kors har sikret beredskapen sin med et Zenessis-aggregat fra Alterra, installert av vår partner Dyrud Elektro. Med støtte fra Telemark Sparebank har de fått et trygt møtested som holder strømmen gående under lange strømbrudd. Her kan sårbare grupper samles, og lokalene kan brukes til krisehåndtering og servering for mannskap.
Hvordan dette kan se ut i praksis, viser Seljord Røde Kors. De har sikret beredskapen sin med et Zenessis-aggregat fra Alterra, installert av vår partner Dyrud Elektro. Med støtte fra Telemark Sparebank har de fått et trygt møtested som holder strømmen gående under lange strømbrudd. Her kan sårbare grupper samles, og lokalene kan brukes til krisehåndtering og servering for mannskap.

«Mange ser på aggregatet som en reserve de håper de aldri trenger. Men når strømmen først går, er det to ting som avgjør: om det klarer det som må gå, og hvor lenge det holder. Derfor starter vi alltid med å se på hva som må ha strøm og i hvor mange døgn, før vi snakker om størrelse»
– Jarle Karlsen i Alterra.
Hva står på spill?
Et kjøle- eller fryselager som mister strømmen, har kort tid før temperaturen kryper over grensen. Da må varer kasseres, og tapet kan raskt bli større enn prisen på et aggregat. I tillegg stopper kassesystemer, porter, belysning, alarmer og kommunikasjon.
Høst- og vinterstormer er den vanligste årsaken til lange strømbrudd i Norge. NVE stiller nå strengere krav til nettselskapenes reparasjonsberedskap, men det kan likevel ta tid før strømmen er tilbake der du er.
Fem spørsmål før vinteren
1. Kartlegg hva som må gå under et brudd – frys, kjøl, kasse og betaling, lys, IT og alarm – og hva som kan vente.
2. Dimensjoner aggregatet for startstrømmen til kjølekompressorene, ikke bare for normal drift.
3. Vurder fast eller mobilt aggregat. Et fast aggregat med automatisk omkobling gir raskest gjenoppretting, mens et mobilt aggregat krever et ferdig tilkoblingspunkt på bygget.
4. Planlegg for døgn, ikke timer, og avklar hvem som fyller drivstoff.
5. Prøvekjør aggregatet jevnlig under last, og øv på omkoblingen.
Vi hjelper deg å finne riktig løsning
Alterra er offisiell importør av Zenessis-aggregater i Norge, og leverer i tillegg kompressorer, batteribanker og energilagring. Sammen med våre installasjonspartnere hjelper vi deg med å kartlegge behovet, dimensjonere riktig og få løsningen på plass før vinteren.
Ring oss på 91 900 700 eller send en e-post til post@alterra.no